hva er forskjellen mellom papiravis og nettavis?
Nettavis er betegnelsen på aviser som publiseres på Internett. Nettaviser finnes hovedsakelig i to varianter. De fleste nettaviser baserer seg ofte delvis eller helt på stoff fra en trykt utgave fra samme avishus, slik for eksempel Aftenposten eller Dagbladet gjør.
mandag 30. mars 2009
mandag 9. mars 2009
1. Vær varsom-plakaten er etiske regler for pressen.
De 4 hovedpunktene er:
- Pressens samfunnsrolle.
- Integritet og ansvar.
- Journalistisk atferd og forholdet til kildene.
- Publiseringsregler.
2. Hvorfor er det viktig å bruke flere kilder i en nyhetssak?Det er viktig å bruke flere kilder i en nyhetssak for å være sikker på at det kildene dine sier er riktig. Du burde ikke stole på èn kilde, for det den kilden sier kan være galt.
3. Under hvilke omstendigheter bør en journalist unngå å nevne navn på kilden (anonym kilde)?Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson. Du skal ikke oppgi navn på en kilde for opplysninger som er gitt i fortrolighet.
4. Hva menes med at journalisten eller avisen er uavhengig?
Uvisst.
5. Gå inn på nettsiden www.presse.no
Til høyre ser du tekstreklameplakaten og Redaktørplakaten.
Hva er hovedinnholdet i ”plakatene”?
Tekstreklameplakaten: Tekstreklameplakaten er et regelverk i tillegg til Vær Varsom-plakaten. Reglene om tekstreklame og sponsing gjelder som etiske retningslinjer og legges til grunn for klagebehandling i Pressens Faglige Utvalg. Alle medlemmer av Norsk Presseforbunds grunnorganisasjoner plikter å arbeide etter disse regler, uavhengig av om publisering skjer på papir, nett, TV, radio, mobil eller andre plattformer.
Redaktørplakaten:
Redaktørens plikter og rettigheter.
6. Hvordan er prosedyren hvis man ønsker å sende en klage til PFU?
- Klagefrist: Fristen for å sende inn en klage til PFU er tre måneder regnet fra publiserings- eller sendedatoen. Klagefristen kan fravikes i enkelte tilfeller dersom utvalget beslutter det.
- Formkrav: En klage skal være skriftlig.
- Klagens innhold: I klagebrevet må klageren redegjøre for det klageren oppfatter som presseetiske overtramp og/eller faktiske feil i artikkelen eller programmet, dvs. klagegrunnlaget.
- Anonym behandling: Dersom du som klager ønsker anonym behandling, kan du be om dette i klagen. Spørsmålet om anonymitet vil legges fram for utvalget.
- Vedlegg til klagen: En god kopi (helst et utklipp) av den påklagede artikkelen må vedlegges klagen. Husk å påføre dato for den påklagede artikkelen. For radio- eller TV-innslag må det oppgis sendedato og -tidspunkt.
- Henvisninger til presseetisk regelverk: Klagen må gjerne inneholde henvisninger til punkter i Vær Varsom-plakaten, Tekstreklameplakaten eller Redaktørplakaten som klageren mener er relevante, men dette er ikke noe absolutt krav.
De 4 hovedpunktene er:
- Pressens samfunnsrolle.
- Integritet og ansvar.
- Journalistisk atferd og forholdet til kildene.
- Publiseringsregler.
2. Hvorfor er det viktig å bruke flere kilder i en nyhetssak?Det er viktig å bruke flere kilder i en nyhetssak for å være sikker på at det kildene dine sier er riktig. Du burde ikke stole på èn kilde, for det den kilden sier kan være galt.
3. Under hvilke omstendigheter bør en journalist unngå å nevne navn på kilden (anonym kilde)?Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson. Du skal ikke oppgi navn på en kilde for opplysninger som er gitt i fortrolighet.
4. Hva menes med at journalisten eller avisen er uavhengig?
Uvisst.
5. Gå inn på nettsiden www.presse.no
Til høyre ser du tekstreklameplakaten og Redaktørplakaten.
Hva er hovedinnholdet i ”plakatene”?
Tekstreklameplakaten: Tekstreklameplakaten er et regelverk i tillegg til Vær Varsom-plakaten. Reglene om tekstreklame og sponsing gjelder som etiske retningslinjer og legges til grunn for klagebehandling i Pressens Faglige Utvalg. Alle medlemmer av Norsk Presseforbunds grunnorganisasjoner plikter å arbeide etter disse regler, uavhengig av om publisering skjer på papir, nett, TV, radio, mobil eller andre plattformer.
Redaktørplakaten:
Redaktørens plikter og rettigheter.
6. Hvordan er prosedyren hvis man ønsker å sende en klage til PFU?
- Klagefrist: Fristen for å sende inn en klage til PFU er tre måneder regnet fra publiserings- eller sendedatoen. Klagefristen kan fravikes i enkelte tilfeller dersom utvalget beslutter det.
- Formkrav: En klage skal være skriftlig.
- Klagens innhold: I klagebrevet må klageren redegjøre for det klageren oppfatter som presseetiske overtramp og/eller faktiske feil i artikkelen eller programmet, dvs. klagegrunnlaget.
- Anonym behandling: Dersom du som klager ønsker anonym behandling, kan du be om dette i klagen. Spørsmålet om anonymitet vil legges fram for utvalget.
- Vedlegg til klagen: En god kopi (helst et utklipp) av den påklagede artikkelen må vedlegges klagen. Husk å påføre dato for den påklagede artikkelen. For radio- eller TV-innslag må det oppgis sendedato og -tidspunkt.
- Henvisninger til presseetisk regelverk: Klagen må gjerne inneholde henvisninger til punkter i Vær Varsom-plakaten, Tekstreklameplakaten eller Redaktørplakaten som klageren mener er relevante, men dette er ikke noe absolutt krav.
tirsdag 24. februar 2009
To store medieøyeblikk
Negativt medieøyeblikk:
Jeg husker godt da to fly traff World Trade Center 11.09.01. Det er til nå det mest opmfattende terroranslaget i USA’s historie. Fire sivile fly ble kapret av selvmordsaktivister fra Al Qaida. To av dem ble med få minutters mellomrom styrtet inn i høyblokkene på Verdens Handelssenter i New York. Et tredje fly ble styrtet inn i forsvarsdepartementets hovedkvarter Pentagon i Washington DC, mens det siste flyet gikk i bakken i Pennsylvania.
Positivt medieøyeblikk:
Da Barack Obama ble president i USA. Han er nå USA’s 44 president. Innsettelsen av Obama som president fant sted 20. januar 2009 etter bestemmelsene i den amerikanske grunnloven. Den tradisjonelle amerikanske innsettelsesseremonien markerte begynnelsen på Obamas første periode som president, samt Joe Bidens første periode som visepresident. Temaet for innsettelsen var «En frihetens gjenfødelse», som også markerte at det var 200 år siden Abraham Lincolns fødsel.
Jeg husker godt da to fly traff World Trade Center 11.09.01. Det er til nå det mest opmfattende terroranslaget i USA’s historie. Fire sivile fly ble kapret av selvmordsaktivister fra Al Qaida. To av dem ble med få minutters mellomrom styrtet inn i høyblokkene på Verdens Handelssenter i New York. Et tredje fly ble styrtet inn i forsvarsdepartementets hovedkvarter Pentagon i Washington DC, mens det siste flyet gikk i bakken i Pennsylvania.
Positivt medieøyeblikk:
Da Barack Obama ble president i USA. Han er nå USA’s 44 president. Innsettelsen av Obama som president fant sted 20. januar 2009 etter bestemmelsene i den amerikanske grunnloven. Den tradisjonelle amerikanske innsettelsesseremonien markerte begynnelsen på Obamas første periode som president, samt Joe Bidens første periode som visepresident. Temaet for innsettelsen var «En frihetens gjenfødelse», som også markerte at det var 200 år siden Abraham Lincolns fødsel.
mandag 23. februar 2009
Oppgaver
1. Når kom de første trykte bøkene?
De kom på 1500-tallet.
2. Når kom de første avisene?
De ble først etablert på slutten av 1700-tallet, men det kom noe før.
3. Hvilken betydning hadde avisene under den franske revolusjonen?
Avisene skrev om hendelser mens de skjedde, og de påvirket politiske begivenheter mens de utfoldet seg. Dette er et kjennetegn for demokratiske samfunn. Her pressen er et sted for offentlig meningsdanning, samtidig er den vaktbikkje som påpeker kritikkverdige forhold i samfunnet.
4. På hvilke måter ble avisproduksjonen effektivisert på 1800-tallet?
Fram til 1800-tallet hadde det ikke skjedd så mye innenfor den grafiske industrien, men nå kom tekniske nyvinninger på løpende bånd. Det var sylinderpresse, avispapir på rull og settemaskiner. Rotasjonspressen kunne levere enorme mengder trykte sider på kort tid. Tremassepapiret erstattet tøyfibrene, og reduserte papirutgiftene til en brøkdel.
5. Hvilke konsekvenser hadde telegrafen for avisene?
Det påvirket formen på nyhetene. Journalisten måtte fatte seg i korthet og konsentrere seg om det viktigste. Noen hevder at dette danner grunnlaget for en mer objektiv nyhetsformidling. I alle fall påvirket det måten informasjon og politisk innhold ble formidlet på i samfunnet.Telegrafen og nyhetsbyråene gjorde det lettere for aviser med mindre ressurser å bringe nyheter fra hele verden. De slapp å sende reportere selv. Store aviser som The Times mistet dermed en konkurransefordel og gikk over til å satse mer på bakgrunnsstoff og kommentarer.
6. Hvilket land dominerte filmindustrien i begynnelsen?
Frankrike
7. Hva er hovedforskjellen på amerikansk og europeisk kringkasting?
Uvisst
8. Hvordan virket introduksjonen av fjernsyn inn på filmindustrien?Da fjernsynet kom, mistet kinoene store deler av sitt publikum, først i USA, deretter i andre land. Filmavisene kunne ikke konkurrere med fjernsynet på nyhetsformidling, og ble nedlagt. Filmprodusentene svarte med store, påkostede produksjoner som storfilmene Ben Hur og Kleopatra. Samtidig ble det laget originale og uavhengige lavbudsjettfilmer.
De kom på 1500-tallet.
2. Når kom de første avisene?
De ble først etablert på slutten av 1700-tallet, men det kom noe før.
3. Hvilken betydning hadde avisene under den franske revolusjonen?
Avisene skrev om hendelser mens de skjedde, og de påvirket politiske begivenheter mens de utfoldet seg. Dette er et kjennetegn for demokratiske samfunn. Her pressen er et sted for offentlig meningsdanning, samtidig er den vaktbikkje som påpeker kritikkverdige forhold i samfunnet.
4. På hvilke måter ble avisproduksjonen effektivisert på 1800-tallet?
Fram til 1800-tallet hadde det ikke skjedd så mye innenfor den grafiske industrien, men nå kom tekniske nyvinninger på løpende bånd. Det var sylinderpresse, avispapir på rull og settemaskiner. Rotasjonspressen kunne levere enorme mengder trykte sider på kort tid. Tremassepapiret erstattet tøyfibrene, og reduserte papirutgiftene til en brøkdel.
5. Hvilke konsekvenser hadde telegrafen for avisene?
Det påvirket formen på nyhetene. Journalisten måtte fatte seg i korthet og konsentrere seg om det viktigste. Noen hevder at dette danner grunnlaget for en mer objektiv nyhetsformidling. I alle fall påvirket det måten informasjon og politisk innhold ble formidlet på i samfunnet.Telegrafen og nyhetsbyråene gjorde det lettere for aviser med mindre ressurser å bringe nyheter fra hele verden. De slapp å sende reportere selv. Store aviser som The Times mistet dermed en konkurransefordel og gikk over til å satse mer på bakgrunnsstoff og kommentarer.
6. Hvilket land dominerte filmindustrien i begynnelsen?
Frankrike
7. Hva er hovedforskjellen på amerikansk og europeisk kringkasting?
Uvisst
8. Hvordan virket introduksjonen av fjernsyn inn på filmindustrien?Da fjernsynet kom, mistet kinoene store deler av sitt publikum, først i USA, deretter i andre land. Filmavisene kunne ikke konkurrere med fjernsynet på nyhetsformidling, og ble nedlagt. Filmprodusentene svarte med store, påkostede produksjoner som storfilmene Ben Hur og Kleopatra. Samtidig ble det laget originale og uavhengige lavbudsjettfilmer.
tirsdag 6. januar 2009
1. Radio
a) Hvordan fungerer radioen? (frekvens, elektromagnetiske bølger, am- og fm-kringkasting etc.)
En radiobølge skapes når et ladd objekt akselererer til en frekvens som ligger innenfor radiofrekvensdelen av det elektromagnetiske spekteret.
Når en radiobølge går gjennom en antenne, forårsaker denne en elektrisk spenning som kan forsterkes og omformes til hørbar eller synlig informasjon via en høyttaler eller en TV-skjerm. Selv om vi bruker ordet radio for å beskrive dette fenomenet, så er alle sendingene som vi kjenner som fjernsyn, radio, radar og mobiltelefoner alle innenfor radiofrekvensene.
Når ladde elektroner («strøm») beveger seg i en elektrisk ledende leder, danner det seg et magnetfelt som roterer rundt den strømførende lederen. Dette magnetfeltet forplanter seg utover i luften og kan motas som radiobølger. Frekvensen/svingetiden på strømmen (Hz) i kabelen er avgjørende for de utsendte frekvensene. (Enten kan man modulere frekvens- eller amplitude- verdien på strømmen.)
b) Hvem oppfant radioen?Det teoretiske grunnlaget for spredning av elektromagnetiske bølger ble først beskrevet i 1873 av James Clerk Maxwell og Heinrich Rudolf Hertz bekreftet dette. Det påstås at Nathan Stubblefield oppfant radioen, men hans apparat ser ut til og brukt induksjonsoverføring i stedet for radiooverføring. Nikola Tesla holdt den første offentlige demonstrasjonen av radiokommunikasjon. I 1943 avgjorde USAs øverste patentdomstol at det er Tesla som skal regnes som radioens oppfinner.
c) Hvilke ulike sjangere har vi? (Nyhetsmelding, kåseri etc.) Beskriv hver av dem og bruk eksempler.
Reportasjen: Reportasjen er en vanlig sjanger. Her er reporteren på aktuelle begivenheter. Reportasjen beskriver situasjonen og reporteren prøver å skape et bilde i menneskets fantasi, slik at lytterne lar fantasien flyte fritt og de kan se for seg hvordan det er. Lytterne skal få en følelse av at de er tilstede på begivenhetens sted.
Faktaprogrammer: Faktaprogrammer presenterer dokumentarer grunnlagt på informasjon og består av virkeligheten, vitenskapelig stoff, informasjon om kultur, politikk, religion og samfunn.
Fiksjon: I fiksjonsprogrammet skapes en ”tenk virkelighet”. Det kan være oppdiktede fortellinger, hørespill og tenkte episoder. Denne hendingen har aldri funnet sted. Science fiction er et eksempel på fiksjon.
Nyheter: Nyhetsprogrammet er et av de eldste programformatene, der nyhetstelegrammene ble lest direkte opp i radio. Senere er det også blitt et aktivitetsprogram med debatt, direkterapporter, utdypende kommentarer fra åstedet og intervjuer med de som er med i saker.Foredraget: En av allmennkringkastingens hovedoppgaver er folkeopplysning. Her er foredraget viktig. I foredraget presenteres det fakta som blir kommentert og tolket av reporteren selv.Opplesning: Opplesningen er en gammel radiosjanger som enda står veldig sterkt.
Hørespillet: I radioens barndom bestod hørespillet i at replikkene ble lest direkte opp på radio. ”Kulissene” var det lydeffekter som forsterket muligheten til å skape fantasibilder i lytternes tanker. Hørespillet er lagd spesielt for radioen og det er viktig for de små som ikke kan lese, eller mennesker som ønsker å høre en historie isteden for å lese den selv. Det gode med hørespillet er at man selv får sjansen til å utnytte sine kreative evner med å leke seg rundt i tankens teater og skape sine egne bilder og danne sin egen serie av hendelser i hodet.
Underholdningsprogrammet: Underholdningsprogrammet hadde sin gullader før fjernsynet tok over, som det dominerende underholdningsmediet. Underholdningen går stort sett ut på konkurranser, sketsjer, musikkprogrammer, filmomtaler og så videre.
d) Beskriv tre ulike radioprogrammer som du lytter til i hverdagen? Hva er det som er så bra med programmene?
Jeg pleier å høre på P4 party, Kveldshowet og P3 Lørdag når jeg er på jobb på Pizzabakeren for de spiller masse bra musikk og det er bra undrholdning.
Kilder: http://www.freewebs.com/tvradio/radio.htm
www.wikipedia.no
a) Hvordan fungerer radioen? (frekvens, elektromagnetiske bølger, am- og fm-kringkasting etc.)
En radiobølge skapes når et ladd objekt akselererer til en frekvens som ligger innenfor radiofrekvensdelen av det elektromagnetiske spekteret.
Når en radiobølge går gjennom en antenne, forårsaker denne en elektrisk spenning som kan forsterkes og omformes til hørbar eller synlig informasjon via en høyttaler eller en TV-skjerm. Selv om vi bruker ordet radio for å beskrive dette fenomenet, så er alle sendingene som vi kjenner som fjernsyn, radio, radar og mobiltelefoner alle innenfor radiofrekvensene.
Når ladde elektroner («strøm») beveger seg i en elektrisk ledende leder, danner det seg et magnetfelt som roterer rundt den strømførende lederen. Dette magnetfeltet forplanter seg utover i luften og kan motas som radiobølger. Frekvensen/svingetiden på strømmen (Hz) i kabelen er avgjørende for de utsendte frekvensene. (Enten kan man modulere frekvens- eller amplitude- verdien på strømmen.)
b) Hvem oppfant radioen?Det teoretiske grunnlaget for spredning av elektromagnetiske bølger ble først beskrevet i 1873 av James Clerk Maxwell og Heinrich Rudolf Hertz bekreftet dette. Det påstås at Nathan Stubblefield oppfant radioen, men hans apparat ser ut til og brukt induksjonsoverføring i stedet for radiooverføring. Nikola Tesla holdt den første offentlige demonstrasjonen av radiokommunikasjon. I 1943 avgjorde USAs øverste patentdomstol at det er Tesla som skal regnes som radioens oppfinner.
c) Hvilke ulike sjangere har vi? (Nyhetsmelding, kåseri etc.) Beskriv hver av dem og bruk eksempler.
Reportasjen: Reportasjen er en vanlig sjanger. Her er reporteren på aktuelle begivenheter. Reportasjen beskriver situasjonen og reporteren prøver å skape et bilde i menneskets fantasi, slik at lytterne lar fantasien flyte fritt og de kan se for seg hvordan det er. Lytterne skal få en følelse av at de er tilstede på begivenhetens sted.
Faktaprogrammer: Faktaprogrammer presenterer dokumentarer grunnlagt på informasjon og består av virkeligheten, vitenskapelig stoff, informasjon om kultur, politikk, religion og samfunn.
Fiksjon: I fiksjonsprogrammet skapes en ”tenk virkelighet”. Det kan være oppdiktede fortellinger, hørespill og tenkte episoder. Denne hendingen har aldri funnet sted. Science fiction er et eksempel på fiksjon.
Nyheter: Nyhetsprogrammet er et av de eldste programformatene, der nyhetstelegrammene ble lest direkte opp i radio. Senere er det også blitt et aktivitetsprogram med debatt, direkterapporter, utdypende kommentarer fra åstedet og intervjuer med de som er med i saker.Foredraget: En av allmennkringkastingens hovedoppgaver er folkeopplysning. Her er foredraget viktig. I foredraget presenteres det fakta som blir kommentert og tolket av reporteren selv.Opplesning: Opplesningen er en gammel radiosjanger som enda står veldig sterkt.
Hørespillet: I radioens barndom bestod hørespillet i at replikkene ble lest direkte opp på radio. ”Kulissene” var det lydeffekter som forsterket muligheten til å skape fantasibilder i lytternes tanker. Hørespillet er lagd spesielt for radioen og det er viktig for de små som ikke kan lese, eller mennesker som ønsker å høre en historie isteden for å lese den selv. Det gode med hørespillet er at man selv får sjansen til å utnytte sine kreative evner med å leke seg rundt i tankens teater og skape sine egne bilder og danne sin egen serie av hendelser i hodet.
Underholdningsprogrammet: Underholdningsprogrammet hadde sin gullader før fjernsynet tok over, som det dominerende underholdningsmediet. Underholdningen går stort sett ut på konkurranser, sketsjer, musikkprogrammer, filmomtaler og så videre.
d) Beskriv tre ulike radioprogrammer som du lytter til i hverdagen? Hva er det som er så bra med programmene?
Jeg pleier å høre på P4 party, Kveldshowet og P3 Lørdag når jeg er på jobb på Pizzabakeren for de spiller masse bra musikk og det er bra undrholdning.
Kilder: http://www.freewebs.com/tvradio/radio.htm
www.wikipedia.no
mandag 5. januar 2009
Repetisjonsoppgaver kap 12
1. Når kom de første trykte bøkene?
De kom på 1500-tallet.
2. Når kom de første avisene?
De ble først etablert på slutten av 1700-tallet, men det kom noe før.
3. Hva slags trykksaker fantes i tillegg til bøker og aviser?
Trykking av bilder med tresnitt.
4. Hva var Encyklopedien?
Et stort bokverk med 35 bind.
5. Hvilken betydning hadde avisene under den franske revolusjonen?
Avisene skrev om hendelser mens de skjedde, og de påvirket politiske begivenheter mens de utfoldet seg. Dette er et kjennetegn for demokratiske samfunn. Her pressen er et sted for offentlig meningsdanning, samtidig er den vaktbikkje som påpeker kritikkverdige forhold i samfunnet.
1. Når kom de første trykte bøkene?
De kom på 1500-tallet.
2. Når kom de første avisene?
De ble først etablert på slutten av 1700-tallet, men det kom noe før.
3. Hva slags trykksaker fantes i tillegg til bøker og aviser?
Trykking av bilder med tresnitt.
4. Hva var Encyklopedien?
Et stort bokverk med 35 bind.
5. Hvilken betydning hadde avisene under den franske revolusjonen?
Avisene skrev om hendelser mens de skjedde, og de påvirket politiske begivenheter mens de utfoldet seg. Dette er et kjennetegn for demokratiske samfunn. Her pressen er et sted for offentlig meningsdanning, samtidig er den vaktbikkje som påpeker kritikkverdige forhold i samfunnet.
tirsdag 18. november 2008
Repetisjonsoppgaver kap.8
Repetisjonsoppgaver
1. Forskjellen på tyveri av fysiske gjenstander og ulovlig kopiering av åndsverk:
Stjeler man en bil, stå eieren tomhendt igjen. Laster man ned et åndsverk, har eieren ikke mistet noe. Den du har kopiert ifra, vil fremdeles ha åndsverket og vil kunne bruke det.
2. Et åndsverk:
Et åndsverk er et resultat av skapende arbeid. Det kan omfatte alt fra romaner og foredrag til skulpturer og programvare for datamaskiner. Det er verket, nøyaktig slik det er skrevet, høres eller ser ut, som er vernet – ikke ideene eller tankene som ligger bak.
3. Uvisst.
4. Kopiering til privat bruk:
Retten til å kopiere til privat bruk betyr for eksempel at man har lov til å legge en kopi av en innkjøpt cd inn på en datamaskin eller mp3-spiller. Det betyr også at en venn kan låne cd-en din, slik at hun kan legge den inn på mp3-spilleren sin. Men det betyr ikke at du kan gjøre den tilgjengelig for fildelingsprogrammer på nettet. Et viktig unntak fra retten til privat kopiering gjelder for programvare. Du har altså ikke lov til å kopiere programmer som Word, Excel og lignende.
5. Sitatrett:
Når det er lov til å sitere, innebærer det at man har lov til å skrive av deler av en tekst i samsvar med det man kaller ”god skikk”. God skikk er blant annet å markere tydelig hva som er sitat, gjengi sitatet korrekt, henvise til hvem som har skrevet det, og opplyse om hvor det er offentliggjort.
6. Vernetid:
Vernetiden er den tid rettighetshaverne har beskyttelse for sine rettigheter. Etter at vernetiden er utløpt kan opphavsrettslig beskyttet materiale fritt brukes. Men de ideelle rettighetene gjelder også etter vernetidens utløp.
7. Hvordan vi kan kopiere bøker lovlig:
Skolene kan kopiere fra bøker til skolebruk mot at de betaler penger til Kopinor. Men de kan ikke kopiere så mye de vil, og det er ikke lov til å kopiere hele bøker.
8. DRM:
DRM er forkortelse for Digital Rights Management. På norsk sier vi gjerne kopisperre. Det er et system som skal hindre ulovlig kopiering blant annet av musikk og filmer.
1. Forskjellen på tyveri av fysiske gjenstander og ulovlig kopiering av åndsverk:
Stjeler man en bil, stå eieren tomhendt igjen. Laster man ned et åndsverk, har eieren ikke mistet noe. Den du har kopiert ifra, vil fremdeles ha åndsverket og vil kunne bruke det.
2. Et åndsverk:
Et åndsverk er et resultat av skapende arbeid. Det kan omfatte alt fra romaner og foredrag til skulpturer og programvare for datamaskiner. Det er verket, nøyaktig slik det er skrevet, høres eller ser ut, som er vernet – ikke ideene eller tankene som ligger bak.
3. Uvisst.
4. Kopiering til privat bruk:
Retten til å kopiere til privat bruk betyr for eksempel at man har lov til å legge en kopi av en innkjøpt cd inn på en datamaskin eller mp3-spiller. Det betyr også at en venn kan låne cd-en din, slik at hun kan legge den inn på mp3-spilleren sin. Men det betyr ikke at du kan gjøre den tilgjengelig for fildelingsprogrammer på nettet. Et viktig unntak fra retten til privat kopiering gjelder for programvare. Du har altså ikke lov til å kopiere programmer som Word, Excel og lignende.
5. Sitatrett:
Når det er lov til å sitere, innebærer det at man har lov til å skrive av deler av en tekst i samsvar med det man kaller ”god skikk”. God skikk er blant annet å markere tydelig hva som er sitat, gjengi sitatet korrekt, henvise til hvem som har skrevet det, og opplyse om hvor det er offentliggjort.
6. Vernetid:
Vernetiden er den tid rettighetshaverne har beskyttelse for sine rettigheter. Etter at vernetiden er utløpt kan opphavsrettslig beskyttet materiale fritt brukes. Men de ideelle rettighetene gjelder også etter vernetidens utløp.
7. Hvordan vi kan kopiere bøker lovlig:
Skolene kan kopiere fra bøker til skolebruk mot at de betaler penger til Kopinor. Men de kan ikke kopiere så mye de vil, og det er ikke lov til å kopiere hele bøker.
8. DRM:
DRM er forkortelse for Digital Rights Management. På norsk sier vi gjerne kopisperre. Det er et system som skal hindre ulovlig kopiering blant annet av musikk og filmer.
Abonner på:
Innlegg (Atom)