1. Radio

a) Hvordan fungerer radioen? (frekvens, elektromagnetiske bølger, am- og fm-kringkasting etc.)
En radiobølge skapes når et ladd objekt akselererer til en frekvens som ligger innenfor radiofrekvensdelen av det elektromagnetiske spekteret.
Når en radiobølge går gjennom en antenne, forårsaker denne en elektrisk spenning som kan forsterkes og omformes til hørbar eller synlig informasjon via en høyttaler eller en TV-skjerm. Selv om vi bruker ordet radio for å beskrive dette fenomenet, så er alle sendingene som vi kjenner som fjernsyn, radio, radar og mobiltelefoner alle innenfor radiofrekvensene.
Når ladde elektroner («strøm») beveger seg i en elektrisk ledende leder, danner det seg et magnetfelt som roterer rundt den strømførende lederen. Dette magnetfeltet forplanter seg utover i luften og kan motas som radiobølger. Frekvensen/svingetiden på strømmen (Hz) i kabelen er avgjørende for de utsendte frekvensene. (Enten kan man modulere frekvens- eller amplitude- verdien på strømmen.)

b) Hvem oppfant radioen?Det teoretiske grunnlaget for spredning av elektromagnetiske bølger ble først beskrevet i 1873 av James Clerk Maxwell og Heinrich Rudolf Hertz bekreftet dette. Det påstås at Nathan Stubblefield oppfant radioen, men hans apparat ser ut til og brukt induksjonsoverføring i stedet for radiooverføring. Nikola Tesla holdt den første offentlige demonstrasjonen av radiokommunikasjon. I 1943 avgjorde USAs øverste patentdomstol at det er Tesla som skal regnes som radioens oppfinner.

c) Hvilke ulike sjangere har vi? (Nyhetsmelding, kåseri etc.) Beskriv hver av dem og bruk eksempler.
Reportasjen: Reportasjen er en vanlig sjanger. Her er reporteren på aktuelle begivenheter. Reportasjen beskriver situasjonen og reporteren prøver å skape et bilde i menneskets fantasi, slik at lytterne lar fantasien flyte fritt og de kan se for seg hvordan det er. Lytterne skal få en følelse av at de er tilstede på begivenhetens sted.
Faktaprogrammer: Faktaprogrammer presenterer dokumentarer grunnlagt på informasjon og består av virkeligheten, vitenskapelig stoff, informasjon om kultur, politikk, religion og samfunn.
Fiksjon: I fiksjonsprogrammet skapes en ”tenk virkelighet”. Det kan være oppdiktede fortellinger, hørespill og tenkte episoder. Denne hendingen har aldri funnet sted. Science fiction er et eksempel på fiksjon.
Nyheter: Nyhetsprogrammet er et av de eldste programformatene, der nyhetstelegrammene ble lest direkte opp i radio. Senere er det også blitt et aktivitetsprogram med debatt, direkterapporter, utdypende kommentarer fra åstedet og intervjuer med de som er med i saker.Foredraget: En av allmennkringkastingens hovedoppgaver er folkeopplysning. Her er foredraget viktig. I foredraget presenteres det fakta som blir kommentert og tolket av reporteren selv.Opplesning: Opplesningen er en gammel radiosjanger som enda står veldig sterkt.
Hørespillet: I radioens barndom bestod hørespillet i at replikkene ble lest direkte opp på radio. ”Kulissene” var det lydeffekter som forsterket muligheten til å skape fantasibilder i lytternes tanker. Hørespillet er lagd spesielt for radioen og det er viktig for de små som ikke kan lese, eller mennesker som ønsker å høre en historie isteden for å lese den selv. Det gode med hørespillet er at man selv får sjansen til å utnytte sine kreative evner med å leke seg rundt i tankens teater og skape sine egne bilder og danne sin egen serie av hendelser i hodet.
Underholdningsprogrammet: Underholdningsprogrammet hadde sin gullader før fjernsynet tok over, som det dominerende underholdningsmediet. Underholdningen går stort sett ut på konkurranser, sketsjer, musikkprogrammer, filmomtaler og så videre.

d) Beskriv tre ulike radioprogrammer som du lytter til i hverdagen? Hva er det som er så bra med programmene?
Jeg pleier å høre på P4 party, Kveldshowet og P3 Lørdag når jeg er på jobb på Pizzabakeren for de spiller masse bra musikk og det er bra undrholdning.

Kilder: http://www.freewebs.com/tvradio/radio.htm
www.wikipedia.no