Sammendrag kap.21.
Media og samfunnet
For at demokratiet skal fungere, trenger vi media for å holde oss orienterte om det som skjer. Media har en plikt til å formidle og offentliggjøre visse hendelser og meningsytringer. Fordi nyhetsstoff og reportasjer spiller en så viktig rolle i et demokratisk samfunn, får de hovedrollen i media.
Det er viktig med en sunn maktbalanse mellom media og styresmaktene. Her gjelder to krefter: den rollen media har som den fjerde statsmakt og den politiske styringen av media (mediepolitikken).

Den fjerde statsmakten

I norge har vi et demokratisk styresett. Det vil si at styringsmakten er fordelt på flere institusjoner. Vi har tre statlige styringsorganer:
- Stortinget er den lovgivende makten, hvor representantene vedtar lover.
- Regjeringen er den utøvende makten. De setter til verk og legger til rette for at vedtakene i Stortinget skal kunne gjennomføres.
- Domstolene er den dømmende makten og avgjør i retten om lovene som er bestemt av Stortinget blir fulgt.
Stortinget, regjeringen og domstolene er tre formelle maktorganer i demokratiet, og i en uformell rolle som den fjerde statsmakten har vi media. Vi sier at media har et legitimert samfunnsoppdrag. Media skal overvåke og kontrollere de tre formelle maktorganene så de ikke misbruker den makten de har fått. Media har en ”vaktbikkjefunksjon”. Ytringsfriheten er helt sentral for at media skal kunne oppfylle denne rollen. Den gir journalistene mulighet å synliggjøre og kritisere politiske arbeidsmåter og vedtak. Et av de sikreste tegnene på atet statssystem ikke er demokratisk, er når media ikke får mulighet til å ytre seg upartisk.Samtidig med at ytringsfriheten er helt nødvendig for medienes virksomhet, er den også svært forpliktende. Mediene må slev vurdere moralske og etiske grenser for hva de kan tillate seg å publisere.Den generelle oppfatningen er likevel at den rollen media har som vaktbikkje, er med på å synliggjøre uheldige maktforhold og urettferdighet.

Hva er makt?

Makt handler om sjansen til å påvirke i mellommenneskelige relasjoner. Dette kan skje mellom maktfodeling eller maktkamp. Makt kan brukes fornuftig eller misbrukes.

Mediemakt

Media har makt gjennom hvilke saker de dekker, og hvordan de blir presentert. Sakene må være aktuelle, viktige og relevante.

Media setter dagsorden. De avgjør hvilke saker vi bør være opptatte av.

Fokus og interesse hos journalister og redaktører kan gi utslag i hvordan en sak blir vinklet. Eks. nyheter fokuserer gjerne på person fremfor sak, de legger vekt på slvorlige konsekvenser enn selve handlingen og på konflikt fremfor forsoning.
Viljesmakt er det vi har til å sette gjennom viljen vår i en bestemt sammenheng. Journalister bruker viljesmakt når de velger saker og vinkling.

Definisjonsmakt er overalt. I hvordan språket blir brukt, i hvilke mennesketyper som kommer på tv eller i hvordan mennesker i andre kultuerer blir fremstilt.

Rutiner, tradisjoner og utdanning påvirker arbeidet til journalistene og redaktørene. Media kan bevare eksisterende holdninger eller endre de.

Dyktige informasjonsarbeidere kan i visse tilfeller bruke media strategisk, slik at informasjonen som blir formidlet, nærmest fungerer som markedsføring.

Journalisten må være forsiktig så ingenting kommer i veien for det maktkritiske samfunnsoppdraget pressen har.

Eierene av mediabedriften har stor makt. De kan ha stor påvirkning på sluttresultatet i en mer indirekte forstand.

Flere og flere mediekonsern får krysseierskap. De er opptatte av det de tjener, så de prøver ikke bare å få sagt noe, men også å tjene noe. De investerer derfor verdiene sine i bedrifter. Konsekvensen er ofte at underskuddsbedrifter blir lagt ned.

Mediekonsern får ofte mer makt når de slår seg sammen. De forsterker hverandre (synergieffekt).