Repetisjonsoppgaver
1. Forskjellen på tyveri av fysiske gjenstander og ulovlig kopiering av åndsverk:
Stjeler man en bil, stå eieren tomhendt igjen. Laster man ned et åndsverk, har eieren ikke mistet noe. Den du har kopiert ifra, vil fremdeles ha åndsverket og vil kunne bruke det.
2. Et åndsverk:
Et åndsverk er et resultat av skapende arbeid. Det kan omfatte alt fra romaner og foredrag til skulpturer og programvare for datamaskiner. Det er verket, nøyaktig slik det er skrevet, høres eller ser ut, som er vernet – ikke ideene eller tankene som ligger bak.
3. Uvisst.
4. Kopiering til privat bruk:
Retten til å kopiere til privat bruk betyr for eksempel at man har lov til å legge en kopi av en innkjøpt cd inn på en datamaskin eller mp3-spiller. Det betyr også at en venn kan låne cd-en din, slik at hun kan legge den inn på mp3-spilleren sin. Men det betyr ikke at du kan gjøre den tilgjengelig for fildelingsprogrammer på nettet. Et viktig unntak fra retten til privat kopiering gjelder for programvare. Du har altså ikke lov til å kopiere programmer som Word, Excel og lignende.
5. Sitatrett:
Når det er lov til å sitere, innebærer det at man har lov til å skrive av deler av en tekst i samsvar med det man kaller ”god skikk”. God skikk er blant annet å markere tydelig hva som er sitat, gjengi sitatet korrekt, henvise til hvem som har skrevet det, og opplyse om hvor det er offentliggjort.
6. Vernetid:
Vernetiden er den tid rettighetshaverne har beskyttelse for sine rettigheter. Etter at vernetiden er utløpt kan opphavsrettslig beskyttet materiale fritt brukes. Men de ideelle rettighetene gjelder også etter vernetidens utløp.
7. Hvordan vi kan kopiere bøker lovlig:
Skolene kan kopiere fra bøker til skolebruk mot at de betaler penger til Kopinor. Men de kan ikke kopiere så mye de vil, og det er ikke lov til å kopiere hele bøker.
8. DRM:
DRM er forkortelse for Digital Rights Management. På norsk sier vi gjerne kopisperre. Det er et system som skal hindre ulovlig kopiering blant annet av musikk og filmer.
tirsdag 18. november 2008
Repetisjonsoppgaver kap.8
Repetisjonsoppgaver
1. Forskjellen på tyveri av fysiske gjenstander og ulovlig kopiering av åndsverk:
Stjeler man en bil, stå eieren tomhendt igjen. Laster man ned et åndsverk, har eieren ikke mistet noe. Den du har kopiert ifra, vil fremdeles ha åndsverket og vil kunne bruke det.
2. Et åndsverk:
Et åndsverk er et resultat av skapende arbeid. Det kan omfatte alt fra romaner og foredrag til skulpturer og programvare for datamaskiner. Det er verket, nøyaktig slik det er skrevet, høres eller ser ut, som er vernet – ikke ideene eller tankene som ligger bak.
3. Uvisst.
4. Kopiering til privat bruk:
Retten til å kopiere til privat bruk betyr for eksempel at man har lov til å legge en kopi av en innkjøpt cd inn på en datamaskin eller mp3-spiller. Det betyr også at en venn kan låne cd-en din, slik at hun kan legge den inn på mp3-spilleren sin. Men det betyr ikke at du kan gjøre den tilgjengelig for fildelingsprogrammer på nettet. Et viktig unntak fra retten til privat kopiering gjelder for programvare. Du har altså ikke lov til å kopiere programmer som Word, Excel og lignende.
5. Sitatrett:
Når det er lov til å sitere, innebærer det at man har lov til å skrive av deler av en tekst i samsvar med det man kaller ”god skikk”. God skikk er blant annet å markere tydelig hva som er sitat, gjengi sitatet korrekt, henvise til hvem som har skrevet det, og opplyse om hvor det er offentliggjort.
6. Vernetid:
Vernetiden er den tid rettighetshaverne har beskyttelse for sine rettigheter. Etter at vernetiden er utløpt kan opphavsrettslig beskyttet materiale fritt brukes. Men de ideelle rettighetene gjelder også etter vernetidens utløp.
7. Hvordan vi kan kopiere bøker lovlig:
Skolene kan kopiere fra bøker til skolebruk mot at de betaler penger til Kopinor. Men de kan ikke kopiere så mye de vil, og det er ikke lov til å kopiere hele bøker.
8. DRM:
DRM er forkortelse for Digital Rights Management. På norsk sier vi gjerne kopisperre. Det er et system som skal hindre ulovlig kopiering blant annet av musikk og filmer.
1. Forskjellen på tyveri av fysiske gjenstander og ulovlig kopiering av åndsverk:
Stjeler man en bil, stå eieren tomhendt igjen. Laster man ned et åndsverk, har eieren ikke mistet noe. Den du har kopiert ifra, vil fremdeles ha åndsverket og vil kunne bruke det.
2. Et åndsverk:
Et åndsverk er et resultat av skapende arbeid. Det kan omfatte alt fra romaner og foredrag til skulpturer og programvare for datamaskiner. Det er verket, nøyaktig slik det er skrevet, høres eller ser ut, som er vernet – ikke ideene eller tankene som ligger bak.
3. Uvisst.
4. Kopiering til privat bruk:
Retten til å kopiere til privat bruk betyr for eksempel at man har lov til å legge en kopi av en innkjøpt cd inn på en datamaskin eller mp3-spiller. Det betyr også at en venn kan låne cd-en din, slik at hun kan legge den inn på mp3-spilleren sin. Men det betyr ikke at du kan gjøre den tilgjengelig for fildelingsprogrammer på nettet. Et viktig unntak fra retten til privat kopiering gjelder for programvare. Du har altså ikke lov til å kopiere programmer som Word, Excel og lignende.
5. Sitatrett:
Når det er lov til å sitere, innebærer det at man har lov til å skrive av deler av en tekst i samsvar med det man kaller ”god skikk”. God skikk er blant annet å markere tydelig hva som er sitat, gjengi sitatet korrekt, henvise til hvem som har skrevet det, og opplyse om hvor det er offentliggjort.
6. Vernetid:
Vernetiden er den tid rettighetshaverne har beskyttelse for sine rettigheter. Etter at vernetiden er utløpt kan opphavsrettslig beskyttet materiale fritt brukes. Men de ideelle rettighetene gjelder også etter vernetidens utløp.
7. Hvordan vi kan kopiere bøker lovlig:
Skolene kan kopiere fra bøker til skolebruk mot at de betaler penger til Kopinor. Men de kan ikke kopiere så mye de vil, og det er ikke lov til å kopiere hele bøker.
8. DRM:
DRM er forkortelse for Digital Rights Management. På norsk sier vi gjerne kopisperre. Det er et system som skal hindre ulovlig kopiering blant annet av musikk og filmer.
mandag 22. september 2008
Love in the First Person
Referat:
Matt Eich og Melissa Turk var typiske college studenter på 20 og 19 år som ble forelsket i hverandre. Plutselig ble livet deres helt forandret da Melissa ble gravid. De gledet seg veldig til å få et barn, men de var også veldig redde. De giftet seg, og flyttet sammen fra Ohio til Portland på grunn av Matts summerpraksis.
Fortellerstemmene:
Fortellerstemmene er Matt og Melissa som forteller om hva de føler når de går gjennom dette med graviditeten, bryllupet og flyttingen.
Lyd og bilde:
Det blir vist bilder og film litt om hverandre. De fleste av bildene er tatt av Matt og Melissa, men noen er også tatt av andre personer. Det er musikk til bildene, og som oftest når det var film så pratet enten Matt eller Melissa.
Matt Eich og Melissa Turk var typiske college studenter på 20 og 19 år som ble forelsket i hverandre. Plutselig ble livet deres helt forandret da Melissa ble gravid. De gledet seg veldig til å få et barn, men de var også veldig redde. De giftet seg, og flyttet sammen fra Ohio til Portland på grunn av Matts summerpraksis.
Fortellerstemmene:
Fortellerstemmene er Matt og Melissa som forteller om hva de føler når de går gjennom dette med graviditeten, bryllupet og flyttingen.
Lyd og bilde:
Det blir vist bilder og film litt om hverandre. De fleste av bildene er tatt av Matt og Melissa, men noen er også tatt av andre personer. Det er musikk til bildene, og som oftest når det var film så pratet enten Matt eller Melissa.
mandag 25. august 2008
Repetisjonsoppgaver s.19
Repetisjonsoppgaver:
1. Informasjon og samfunnskontakt: Organisasjoners planlagte kommunikasjon med omgivelsene.
2. Da er kommunikasjonen planlagt. Det vil si at noen i organisasjonen har tenkt ut en måte å kommunisere på.
3. Informasjon og samfunnskontakt: Organisasjoners planlagte kommunikasjon med omgivelsene.
PR og markedsføring: PR-byråer leverer kommunikasjon, så organisasjonene slipper å gjøre arbeidet selv.
4. Omgivelser for informasjon og samfunnskontakt: Interessenter og interessegrupper. En organisasjon som skal driveinformasjon og samfunnskontakt må danne seg et bilde av hvem de ønsker å nå.
5. Interessent: noen som har interesse innenfor et bestemt område.
Interessegruppe: Organisasjoner som har sterke interessenter i en bestemt sak.
6. ”Den offentlige mening”: det folk flest mener i en bestemt sak. ”Folk” betyr som oftest en flertallsmening.
7. Et PR-byrå sin oppgave er å opprettholde en forbindelse med publikum. Byrået forsøker å bygge positive forbindelser med allmennheten – da gjennom en kommunikasjon som har et bestemt mål. Byråene hjelper organisasjoner med å tilrettelegge og styre kommunikasjon. Def.PR: Public relations er kunsten å styre kommunikasjonen mellom en organisasjon og dens kjernepublikum for å bygge, styre og opprettholde et positivt bilde av organisasjonen.
8. Omdømme: Hvordan en virksomhet oppfattes av opinionen og samfunnet. Det viktigste er her hva andre synes, ikke hva man mener selv. Det er viktig fordi da vil ikke brukerne være skeptiske til å kjøpe og/eller bruke produktet, det vil trekke til seg dyktige folk og dermed blir tilbudene enda bedre og folk blir fornøyde osv.
1. Informasjon og samfunnskontakt: Organisasjoners planlagte kommunikasjon med omgivelsene.
2. Da er kommunikasjonen planlagt. Det vil si at noen i organisasjonen har tenkt ut en måte å kommunisere på.
3. Informasjon og samfunnskontakt: Organisasjoners planlagte kommunikasjon med omgivelsene.
PR og markedsføring: PR-byråer leverer kommunikasjon, så organisasjonene slipper å gjøre arbeidet selv.
4. Omgivelser for informasjon og samfunnskontakt: Interessenter og interessegrupper. En organisasjon som skal driveinformasjon og samfunnskontakt må danne seg et bilde av hvem de ønsker å nå.
5. Interessent: noen som har interesse innenfor et bestemt område.
Interessegruppe: Organisasjoner som har sterke interessenter i en bestemt sak.
6. ”Den offentlige mening”: det folk flest mener i en bestemt sak. ”Folk” betyr som oftest en flertallsmening.
7. Et PR-byrå sin oppgave er å opprettholde en forbindelse med publikum. Byrået forsøker å bygge positive forbindelser med allmennheten – da gjennom en kommunikasjon som har et bestemt mål. Byråene hjelper organisasjoner med å tilrettelegge og styre kommunikasjon. Def.PR: Public relations er kunsten å styre kommunikasjonen mellom en organisasjon og dens kjernepublikum for å bygge, styre og opprettholde et positivt bilde av organisasjonen.
8. Omdømme: Hvordan en virksomhet oppfattes av opinionen og samfunnet. Det viktigste er her hva andre synes, ikke hva man mener selv. Det er viktig fordi da vil ikke brukerne være skeptiske til å kjøpe og/eller bruke produktet, det vil trekke til seg dyktige folk og dermed blir tilbudene enda bedre og folk blir fornøyde osv.
mandag 26. mai 2008
Sammendrag kap.21.
Media og samfunnet
For at demokratiet skal fungere, trenger vi media for å holde oss orienterte om det som skjer. Media har en plikt til å formidle og offentliggjøre visse hendelser og meningsytringer. Fordi nyhetsstoff og reportasjer spiller en så viktig rolle i et demokratisk samfunn, får de hovedrollen i media.
Det er viktig med en sunn maktbalanse mellom media og styresmaktene. Her gjelder to krefter: den rollen media har som den fjerde statsmakt og den politiske styringen av media (mediepolitikken).
Den fjerde statsmakten
I norge har vi et demokratisk styresett. Det vil si at styringsmakten er fordelt på flere institusjoner. Vi har tre statlige styringsorganer:
- Stortinget er den lovgivende makten, hvor representantene vedtar lover.
- Regjeringen er den utøvende makten. De setter til verk og legger til rette for at vedtakene i Stortinget skal kunne gjennomføres.
- Domstolene er den dømmende makten og avgjør i retten om lovene som er bestemt av Stortinget blir fulgt.
Stortinget, regjeringen og domstolene er tre formelle maktorganer i demokratiet, og i en uformell rolle som den fjerde statsmakten har vi media. Vi sier at media har et legitimert samfunnsoppdrag. Media skal overvåke og kontrollere de tre formelle maktorganene så de ikke misbruker den makten de har fått. Media har en ”vaktbikkjefunksjon”. Ytringsfriheten er helt sentral for at media skal kunne oppfylle denne rollen. Den gir journalistene mulighet å synliggjøre og kritisere politiske arbeidsmåter og vedtak. Et av de sikreste tegnene på atet statssystem ikke er demokratisk, er når media ikke får mulighet til å ytre seg upartisk.Samtidig med at ytringsfriheten er helt nødvendig for medienes virksomhet, er den også svært forpliktende. Mediene må slev vurdere moralske og etiske grenser for hva de kan tillate seg å publisere.Den generelle oppfatningen er likevel at den rollen media har som vaktbikkje, er med på å synliggjøre uheldige maktforhold og urettferdighet.
Hva er makt?
Makt handler om sjansen til å påvirke i mellommenneskelige relasjoner. Dette kan skje mellom maktfodeling eller maktkamp. Makt kan brukes fornuftig eller misbrukes.
Mediemakt
Media har makt gjennom hvilke saker de dekker, og hvordan de blir presentert. Sakene må være aktuelle, viktige og relevante.
Media setter dagsorden. De avgjør hvilke saker vi bør være opptatte av.
Fokus og interesse hos journalister og redaktører kan gi utslag i hvordan en sak blir vinklet. Eks. nyheter fokuserer gjerne på person fremfor sak, de legger vekt på slvorlige konsekvenser enn selve handlingen og på konflikt fremfor forsoning.
Viljesmakt er det vi har til å sette gjennom viljen vår i en bestemt sammenheng. Journalister bruker viljesmakt når de velger saker og vinkling.
Definisjonsmakt er overalt. I hvordan språket blir brukt, i hvilke mennesketyper som kommer på tv eller i hvordan mennesker i andre kultuerer blir fremstilt.
Rutiner, tradisjoner og utdanning påvirker arbeidet til journalistene og redaktørene. Media kan bevare eksisterende holdninger eller endre de.
Dyktige informasjonsarbeidere kan i visse tilfeller bruke media strategisk, slik at informasjonen som blir formidlet, nærmest fungerer som markedsføring.
Journalisten må være forsiktig så ingenting kommer i veien for det maktkritiske samfunnsoppdraget pressen har.
Eierene av mediabedriften har stor makt. De kan ha stor påvirkning på sluttresultatet i en mer indirekte forstand.
Flere og flere mediekonsern får krysseierskap. De er opptatte av det de tjener, så de prøver ikke bare å få sagt noe, men også å tjene noe. De investerer derfor verdiene sine i bedrifter. Konsekvensen er ofte at underskuddsbedrifter blir lagt ned.
Mediekonsern får ofte mer makt når de slår seg sammen. De forsterker hverandre (synergieffekt).
mandag 19. mai 2008
Peportasjebilder:
Når du skal ta et reportasjebilde er det viktig å være på rett sted til rett tid. Du har ikke tid til å tenke på lyssetting og sånne ting. Du må ha med deg kameraet hele tiden og være klar til å ta et bilde når noe skjer. Du må alltid følge godt med for at du skal få et godt bilde. Reportasjebilder er ofte tatt ute. Eks. krig, ulykker.
tirsdag 22. april 2008
Speilreflekskamera
Hva er et speilreflekskamera?
- Et speilreflekskamera er et kamera som bruker et flyttbart speil mellom lukkeren og linsen som overfører bildet til en mattskive. Dette bildet kan sees i søkeren, og gir et relativt nøyaktig bilde i søkeren av hva som vil bli det bildet filmen eller bildesensoren vil «se» når utløseren trykkes ned.
- Forklar om lukker og blender.
Lukker: Utløseren aktiverer lukkeren i kameraet, som åpner seg og slipper lyset inn på det lysfølsomme mediet. Tiden som lukkeren står åpen, kalles eksponeringstid. Den er som regel brøkdelen av et sekund, ofte bare 1/1000 sekund eller enda kortere. Hvis motivet er svakt belyst kan det derimot være nødvendig at lukkeren står åpen i flere sekunder, ja faktisk minutter eller timer, i visse sammenhenger.
Blender: I sterk sol kan det bli for mye lys, selv med den raskeste lukkertiden. Derfor har kameraet en blendermekaniske som reduserer lysmengden som slipper gjennom objektivet. Blenderen har tynne metallblader som kan forme en større eller mindre lysåpning inni objektivet. Hvilken kombinasjon av lukkertid og blenderåpning som er best, avhenger av motivets belysning. Når blenderen står vid åpen, slipper den maksimalt med lys igjennom. Det er objektivets lysstyrke. Hvis lysstyrken er høy, betyr det at åpningen i objektivet er stor.
- Hva mener vi med brennvidde?
Brennvidden er avstanden fra det optiske midtpunkt i objektivet til brennpunktet (der alle lysstrålene samles i ett punkt.) når lysstrålene kommer fra en uendelig avstand. Brennvidden for et normalobjektiv er ca 50mm for kamera som bruker 135mm film.
Vi bruker normalt brennvidden som et mål på hvor nært motivet oppfattes i søkerbildet. Men den sier også noe om hvor stor synsvinkelen er, m.a.o. hvor mye vi ser av omgivelsene i søkeren.
- Et speilreflekskamera er et kamera som bruker et flyttbart speil mellom lukkeren og linsen som overfører bildet til en mattskive. Dette bildet kan sees i søkeren, og gir et relativt nøyaktig bilde i søkeren av hva som vil bli det bildet filmen eller bildesensoren vil «se» når utløseren trykkes ned.
- Forklar om lukker og blender.
Lukker: Utløseren aktiverer lukkeren i kameraet, som åpner seg og slipper lyset inn på det lysfølsomme mediet. Tiden som lukkeren står åpen, kalles eksponeringstid. Den er som regel brøkdelen av et sekund, ofte bare 1/1000 sekund eller enda kortere. Hvis motivet er svakt belyst kan det derimot være nødvendig at lukkeren står åpen i flere sekunder, ja faktisk minutter eller timer, i visse sammenhenger.
Blender: I sterk sol kan det bli for mye lys, selv med den raskeste lukkertiden. Derfor har kameraet en blendermekaniske som reduserer lysmengden som slipper gjennom objektivet. Blenderen har tynne metallblader som kan forme en større eller mindre lysåpning inni objektivet. Hvilken kombinasjon av lukkertid og blenderåpning som er best, avhenger av motivets belysning. Når blenderen står vid åpen, slipper den maksimalt med lys igjennom. Det er objektivets lysstyrke. Hvis lysstyrken er høy, betyr det at åpningen i objektivet er stor.
- Hva mener vi med brennvidde?
Brennvidden er avstanden fra det optiske midtpunkt i objektivet til brennpunktet (der alle lysstrålene samles i ett punkt.) når lysstrålene kommer fra en uendelig avstand. Brennvidden for et normalobjektiv er ca 50mm for kamera som bruker 135mm film.
Vi bruker normalt brennvidden som et mål på hvor nært motivet oppfattes i søkerbildet. Men den sier også noe om hvor stor synsvinkelen er, m.a.o. hvor mye vi ser av omgivelsene i søkeren.
Abonner på:
Innlegg (Atom)